Håndspunnet villsau

Da er andre barnehagejakke til barnebarnet ferdig, denne er litt tykkere enn den første i Jamieson's Shetland Spindrift som er supertynn.
På den andre siden så er denne strikka i håndspunnet garn så kanskje mer som en jakke til høsten og våren, ikke som mellomlag?

Baksiden

Garnet er fra den ulla, den fiberen som jeg spant i Tour de Fleece nå i junu/juli. Sjeldent at jeg strikker så fort med håndspunnet garn, men det var godt også. Og - barnejakker går fort da.

Jeg er også veldig fornøyd med knappevalget, de ligner litt på de grønne nøstene på begge ermene. Jeg er så heldig at jeg bor i nærheten av Perlehuset og kan bare stikke innom ved behov (nå har de god nettbutikk, da).



De som kjenner bloggen min veit at jeg klipper i rein ull uten å sy støttekant. Det jeg var litt urolig her var at garnet er supersoft og glatt, og jeg var redd maskene ikke ville holde på hverandre som vanlig ull gjør. Kanskje noe av fiberen jeg har spunnet er Superwash eller behandla på annen måte siden det er så mykt?

Så jeg hekla to støttekanter, det tenkte jeg ville være det beste i dette tilfelle. Og så blir det så pent på baksiden. Dette strikketøyet er så pass tykt at det å vende kanten inn dobbelt ville gitt en veldig klumpete kant på ei så lita jakke.


Men selv da var jeg urolig! Jeg har jo dårlig erfaring med at glatt garn glir opp under en heklekant. Noen på den lokale strikkekafeen jeg går på foreslo at jeg kunne vaske jakka, da ville den tove seg akkurat så mye at garnet ville holde seg på plass. Men siden jeg ikke hadde noen erfaring med det så sydde jeg likevel en kant på hver side med symaskin - og jeg vaska den.


Og sånn så kanten ut etterpå.


Med andre ord, jeg kunne godt klart meg uten den symaskinsømmen. Men det var en interessant reise, jeg lærte enda mer om kanter og oppklipping.


Nå gjenstår bare å overrekke jakka.

Og det aller, aller beste? Det fins ikke en sau i mils omkrets for meg å strikke.